På denne siden vil vi, i samarbeid med Trondarnes Distriktsmuseum, legge inn bilder fra gamle Harstad.
Hvis du har noen gamle bilder som du vil publisere, eller eventuelt gi til Trondarnes Distriktsmuseum, kan vi være behjelpelig med å formidle kontakt.
Om Museet: Trondarnes Distriktsmuseum er regionmuseum for Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord og Skånland.
Museet driver Trondarnes Historiske Senter og har sine faste lokaler der. Billedsamlingen omfatter ca. 20 000 bilder fra Harstad.

Se også :

Smug og snarveier

Kiosker

Matvarebutikker og bakerier

Lokalhistorie i Harstad Tidende 2012

Strandgata fra Grandhjørnet og oppover mot Harstad Apotek.
Motivet er fanget før 1916. Bygningen (Handelstanden) som den gang rommet Harstad Apotek er i dag bingo. Det minste huset (O. Knutsen & Co) på Grandsiden er idag Marios Musikk.
Murbygningen (Harstad Fargehandel) på hjørnet mellom Strandgata og Sverres gate var ennå ikke bygget.

Grandhjørnet i 2009. Foto: Gunnar Eliassen

Kong Haakon VII kommer på besøk til Harstad i 1907. På grunn av den såkalte strid om hvor byens kai skulle ligge , kunne ikke skipet legge til kai. Kongen måtte derfor føres til land i lettbåt til en provisorisk landgangstrapp som var bygd for anledningen. Rampen ble til og med forsøkt ødelagt, men den var for solid til at rivningsforsøket lyktes. I utgangspunktet stod striden mellom to av Harstads gamle familier, Kaarbøfamilien som eide kaia på Klubbskjæret og Giæverfamilien som eide Harstadhamn med Hamnneset. Etter hvert drev striden store deler av byens befolkning inn i to grupperinger.
Foto: Trondarnes Distriktsmuseum

Flyfoto av Harstad sentrum. Bildet er tatt en gang etter 1923. Opprinnelig utgitt som postkort av Harstad bokhandel.

Barnehjemmet, det nåværende fødehjemmet, rett etter krigen i 1945. I forgrunnen erobret krigs-materiell.
Foto: Gunnar Strøm

Byen fra Trondeneskleiva. Foto: Mittet

17. mai 1946.
Først går Knut Kristian Strøm etterfulgt av Gunnar Strøm som tredjemann og Per Strøm kommer sist. I Strandgata 17 der Lorry (etter hvert Milano) er nå.
Foto: Gunnar Strøm

Gangsåsholmen

Kaarbøjordet i 1947. Fra venstre Ivar Wold, Helge Methi og Gunnar Strøm.
Foto: Gunnar Strøm

Gullhaugen og Seljestad på 50 tallet. Foto fra Aune - X-76-7 Norge. Harstad. Seljestad
Foto : Harald Isachsen

Utsikt fra Harstadåsen over Eineberget, Gangsås og Vågsfjorden. Foto: Gunnar Eliassen

Harstad Stadion på 50-tallet

Kjølelageret på 60-tallet

Man skal nærme seg langsomt. Foto: Harald Isachsen

17. mai 1945.
Alliance i bakgrunnen. Einar og Aase Strøm med Gunnar i midten. Foto: Gunnar Strøm

Storgata 1945.
Aase Strøm i vinduet. Foran er Herdis Arntsen,....., og Eva Eriksen som passer Gunnar. Hunden foran er Bonsak.
Foto: Gunnar Strøm

Smug og snarveier på 50-tallet.

Vi som vokste opp i Harstad på 1950-tallet husker de mange smugene og snarveiene som fantes i byen. Her er noen av dem:

• Mellom slakter Graadahls og gullsmed Pedersens forretninger i Strandgata gikk det et smug opp til kinoen i Erlingsgata. En kunne gå på begge sider av det store, gamle huset inne i dette kvartalet.

• Fra korridoren mellom Hartmann Johansens slakterforretning og fotograf Slagstads forretning i Strandgata var det mulig å gå ut til det som i dag er Sjøgata. Også her kunne en gå på begge sidene av huset som sto i bakgården.

• Mellom Bokhandelen og Sport i Strandgata var det en åpning fra plassen bak Sport og ut til Sjøgata.

• Det var også et smalt smug mellom Bokhandelen og verkstedet til Harstad Automobilforretning (E. Thorbergsen).

• Mellom Eilert Mathisens manufakturforretning og Hans T. Johnsens bakerbutikk var det gjennomgang som kom ut mot støa der flybåten og fløttmannsbåten lå.

• På begge sidene av Weltzien Holsts kolonialforretning på Rikard Kaarbøs plass kunne en gå bak til Fjelldals brusutsalg.

• Mellom Andersens bakerbutikk i Storgata og bak Ingv. Vistnæs’ kolonialbutikk gikk et smalt smug som kom ut i Hvedingsgate

• Mellom meieriutsalget og Samvirkelaget i Rikard Kaarbøs gate gikk det et smalt smug, bare litt bredere enn et sykkelstyre. Smuget som kom ut ved Aas-kiosken i Hans Egedes gate, tvers overfor Schjøtners Esso-stasjon.

• I forlengelsen av Rikard Kaarbøsgate gikk det en bakke som kom fram ved inngangen til det gamle sykehuset i krysset Verftsgata/Normannsgate.

• Det gikk en vei som nesten var kjørbar fra Metodistkirka og ned til den gamle busstasjonen foran Solheim Gjestgiveri, den er nå blitt kjørbar gate.

• Fra Solheim Gjestgiveri gikk det bakke opp forbi Losjen. Den kom ut i Halvdansgate, nær krysset med Sverres gate.

• Til venstre for (på sørvest-sida) Bethel gikk det en bakke opp til krysset mellom Hålogalandsgate og Parkgata.

• Til høyre for (på nordsida) av Bethel gikk skoleveien for mange av oss. Den gikk som et stitråkk opp bakken til Hålogalandsgate. Derfra kunne vi stikke inn mellom realskolebygget og den lille stua til maler Steiro. På vinteren ble det fort ei isrenne i denne bakken, og flere av oss har kanskje havnet i sjåveggen nederst i bakken, på vei hjem/til sentrum.

• Det var to ”korketrekkere” i mellombyen. Den ene gikk fra toppen av Sverres gate og opp til St. Olavsgate. Derfra kunne en gå videre forbi kirka og bort til Åsveien.

• Den andre korketrekkeren gikk litt lengre sør, fra Hålogalandsgate og opp til St. Olavsgate og Harstadgården. Denne har egentlig navnet Henrik Torbergsens vei.

• I Harstadgården, ved siden av huset til snekkermester Thorbergsen gikk det en privat sti ned til Hålogalandsgate.

• Fra Harstadgården i St. Olavsgate gikk den en snarvei opp til Jørns gate. Den kom opp mellom huset til tannlege Roness og kinomaskinist Dahl.

Gi oss gjerne tilbakemeldinger dersom du har korrigeringer eller husker andre smug i Harstad på 50-tallet.

Kiosker på 50-tallet i Harstad

Kiosker - frittstående

• Midt på Torvet sto kiosken til Anne og Arnold Schjøtner. Dette var en rund, fin kioskbygning med ”hatt” på taket, slik kiosker skulle være i gamle dager. Her kunne en bl.a. kjøpe hovedstadsaviser som etter hvert ankom med sjøflyet om ettermiddagen på utgivelsesdagen. Den gamle kiosken ble demontert midt på 1950-tallet og ble da fraktet til Schjøtners hytte i Tømmeråsen ved Storvann Nord. Kiosken var imidlertid i så bra stand at Schjøtners døtre, Anne Lise og Liv, ga den til Sverre Utvåg med tanke på at den skulle plasseres i Bertheus-gården. Den gamle Schjøtner-kiosken var opprinnelig hvit og slik framstår den nå inne i Amfi Bertheus.
  I 1956 ble det bygd ny Schjøtner-kiosk på Torvet. I bakre delen av kiosken ble det bygd varmestue for byens drosjesjåfører.
  Schjøtner startet og drev også kiosk i Rutebilbygget på Torvet på 1960-tallet. I 1976 ble begge Schjøtner-kioskene solgt til Narvesen. Den kombinerte kiosken og drosjebua ble etter hvert revet, men kiosken i Rutebilbygget eksisterer fortsatt.

• Aas-kiosken sto tvers overfor Essostasjonen i Hans Egedesgt., i utgangen av smuget mellom Samvirkelaget og Meieriet.

• Diagonalt overfor Grand hotell og foran Thorbergsens bilforretning sto kiosken til Ada Sogge. Det var en fin, liten kiosk med typisk kiosktak.

• Sogge-kiosken ble senere overtatt av Karl Andreassen og flyttet til Sjøgata, ved siden av Kaffistova.

• Inntil sørveggen av Torfinn Kaarbøs glassmagasin nede ved kaia i Rikard Kaarbøs gate hadde Kristiansen ei pølsebu som betjente sjøreisende, kinogjengere (så lenge gammelkinoen holdt til tvers over gata) og andre.

• Mellom Johnsens bakeributikk og Weltziens kolonialbutikk i Rikard Kaarbøs gata hadde fru Saue kiosk. Det var et lite murhus.

• I Strandgata, mellom Bokhandelen og Sport, hadde Hilberg pølsebu som lå strategisk til i sentrum.

• Like ved siden av den gamle Samaskolen var det en kort periode også en kiosk.

• I Harstadgården, dvs. i krysset Harstadgårdsbakken/St. Olavsgate, drev fru Thorbergsen sin kiosk.

• På Seljestadveien, like før veien opp til Rolnessbyen, hadde fru Klara Østring en kiosk.

Kioskbutikker og lignende

• Alf Bottolfsen hadde kioskbutikk i 1. etasje i kjølelageret på kaia, ved inngangen til Sjøfarten restaurant/café.

• I Rikard Kaarbøs gate/Gågata, ved siden av Peder Moens bakerbutikk, hadde Hilmar Budahl en kioskbutikk.

• Ralf Jørgensen hadde byens mest sentrale frukt- og tobakkbutikk på Hjørnet, (”pengelaushjørnet”), i gården som fra gammelt av het Hoel-gården. I tillegg til frukt og tobakk hadde butikken også aviser, sjokolade og andre søtsaker, og etter hvert også noe leketøy.

• Vegard Bendiksen hadde fruktbutikk m.m. i Torvet 1b, mellom Brødrene Bothner og Ewald Eriksens sportsforretning.

• Hardanger fruktutsalg lå i Torvet 2, vegg i vegg med Ewald Eriksens sportsforretning. Her var det frukt, søtsaker og leketøy å få kjøpt.

• I Storgata 5, mellom Glassmagasinet og Arthur Grønningseters skobutikk, hadde ”Jolly” en kioskbutikk som lenge var byens eneste pengelodd-kommisjonær.

• I underetasjen på Storgata 16, ved siden av Arbeidersamfunnet, hadde Johan Hartvigsen kioskbutikk, vegg i vegg med hans egen maleforretning. Paul Grønlie overtok senere denne kiosken, og flyttet den til underetasjen i Folkebadet i Normannsgt. 1A (som senere ble Erlingsgate 1), dvs. huset ved siden av inngangen til kinoen.

• Det kom også kioskbutikk ned i vestibylen på nykinoen.

• I Byskillet/Seljestad var det en kioskbutikk, som også var en mini-kolonialbutikk, som bl.a. solgte melk. I en periode drev Halvard Jørgensen denne butikken.

• På andre siden av veien i Byskillet hadde Peter Heitmann kioskbutikk.

• I Heggen, like nedenfor Tuberkulosehjemmet, hadde Henriksen en liten kioskbutikk.

• Det var også en kiosk vis-a-vis Håko-bygget i Seljestadveien. Dette var Seljestad Frukt og Tobakk som var meget godt besøkt av skoleelver fra Seljestad Skole. Denne kiosken var eid av min mor, Eileen Maria Kristensen opplyser Rolv Leirro.

• I Harstadbotn, litt før der St. Olavsgate ender, var det en kioskbutikk, som senere ble et såkalt snarkjøp.

• Da Grand hotell ble bygd opp etter brannen i 1950, kom det kioskbutikk med inngang både fra gata og fra hotellfoajeen.

• Lengre opp i Strandgata, ved oppkjørselen til Bethel, hadde Lorentzen kioskbutikk.

• Alle som har gått på realskolen og/eller gymnaset i byen vil huske Skolegatens kiosk i krysset mellom Strandgata og Hålogalandsgate. Kiosken ble først eid og drevet av Olly Olsen og senere overtatt og drevet av O. Madsen. Noen skoleelever kjøpte nok også røyk her, selv om det den gang ikke var lov å røyke i skoletiden og i skolens nærområde.

• Det var også en liten ”skolekiosk” i kjelleren i St. Olavs gate 12, huset bak barneskolen.

• I St. Olavsgt., mellom de to korketrekkerne, hadde Mittet en kioskbutikk i kjelleren. 

• Da HABO-byggene i ”Ramsundet” ble bygget, startet ”Tætt” Bendiksen kioskbutikk i Skolegata 11. Senere overtok Tætt skobutikken i samme blokka.

• I Ignor Larsen-bygget på Sama, der den gamle Trondenesveien startet, kom det kioskbutikk.

• I rutebilbygget på Sama kom etter hvert fru Sørensens kioskbutikk Sama Tobakk.

• Nederst på Samamoa, like ved brua, var det en kioskbutikk i kjelleren på et bolighus.

Gi oss gjerne tilbakemeldinger dersom du har korrigeringer eller husker andre kiosker i Harstad på 50-tallet.

Matvarebutikker i Harstad på 50-tallet

På 1950-tallet var det mange kolonialbutikker, slakterier og bakerier i Harstad. Her er noen av dem:

Kolonial- og slakterbutikker

• Brødrene Bothner på Hjørnet, Rikard Kaarbøs plass 1. Dette var i mange år byens største kolonialforretning, med slakteri både her og i Havnegata.

• Weltzien Holst & Sønn AS hadde i riktig gamle dager forretning i det som i dag kalles Gründerhjørnet. Senere flyttet forretningen til Rikard Kaarbøs plass 5 på Hjørnet, vis-à-vis Brødrene Bothner. Etter hvert åpnet Weltzien Holst en filial i Eineberggt. 21 (HABO-blokk) på Kaarbøjordet og en filial i St. Olavsgt. 147 ovenfor Seljestadskolen.

• Harstad Samvirkelag hadde hovedbutikken i Rikard Kaarbøs gt. 17, ved siden av meieriutsalget. Etter hvert åpnet Samvirkelaget filialer i kjelleren i HABO-blokka i Hans Egedes gt. 20, på Seljestad vis-à-vis Seljestadskolen, i HABO-blokka i Skolegt. 11 og nederst på Tofta.

• Karl Hansen (”Fiskeboll-Hansen”) hadde fiskematutsalg i kjelleren i Rikard Kaarbøsgt. 15, huset nedenfor Samvirkelagets butikk.

• Brødrene Rønning hadde kolonialbutikk i Rikard Kaarbøsgt. 14, vis-à-vis Samvirkelaget.

• Ingv. Vistnæs hadde kolonialbutikk i Storgt. 3. Huset ble revet i 1961 og Sko-i-nor/Johannessen bygde nytt bygg der. I dag holder Parabolflua til der.

• Kåre Budahl hadde kolonial- og skipsproviantforretning i underetasjen/kjelleren på Torvet 9, vis-à-vis Rutebilstasjonen.

• Etter at den gamle fiskehallen på Torvet ble revet flyttet fiskehandler Konrad Pettersen sin fiskedisk til hallen ved Honnørbrygga bak Kjølelageret, vis-a-vis Fløttmannbua.

• Knut Schjelderup hadde slakterforretning i Rikard Kaarbøs gt. 8 i gågata.

• Hartmann Johansen hadde en tid kjøttforretning i Strandgata 4. Forretningen ble senere flyttet til Skolegata 10, ved innkjøringen til Samasvingen.

• Graadahl A & Co hadde slakteri og butikk i Strandgt. 3, ved siden av ”Drogeriet”.

• Selmer Hanssen hadde kolonialbutikk i Strandgt. 18a, ved siden av ”Roger”.

• Lengre opp i Strandgata, nr. 11, et par-tre hus ovenfor det gamle apoteket, hadde Ingar Stornes fiskematbutikk der vi kunne kjøpe fiskekaker i det store friminuttet.

• G. A. Otting hadde kolonialbutikk i Strandgt. 28, vis-à-vis Bethel.

• Nord-Norges salgslag hadde forretning og slakteri i Havnegata 7.

• Carl Johan Johansen, han med trekkspillet, hadde kolonialbutikk i Tore Hunds gt. 8.

• Dybvik/Grønningsæther hadde kolonialbutikk i Hålogalandsgt. 12, vis-a-vis skolens gymnastikksal.

• Karl Kaspersen hadde kolonialbutikk i Bjarne Erlingsøns gate 10, ved siden av St. Elisabeth.

• ”Kanebog på Sama” hadde kolonialbutikk i øvre enden av Samasvingen, på toppen av Skolegata, vis-à-vis ”Hansen på Sama”.

• Ved innkjøringen til brakkeleiren på Sama, på toppen av det som i dag heter Samagata, hadde Mathisen & co kolonialbutikk.

• Synnøve Halseth hadde kolonialbutikk noen hundre meter inn på Trondenesveien, ca. nr. 9.

• A. Kokvik hadde kolonialbutikk lengre ut på Trondenesveien, på Kleiva.

• Brorr Heitmann hadde kolonialbutikk i Jørnsgt. 36, i krysset med Ringgata.

• Aksel M. Jacobsen hadde kolonialbutikk i St. Olavs gate 46 i Harstadgården.

• Sverre Saue hadde slakteri og butikk på Seljestadveien, et par hundre meter innenfor Byskillet. Før dette hadde Saue slakteri og butikk i Skolegata, ved siden av den katolske kirke.

• P. Andreassen hadde kolonialbutikk på Seljestadveien, i krysset med den tids vei opp til Gullhaugen og vis-a-vis Reuben Slettens kaviarfabrikk.

• Dotta Iversen (egentlig Brødrene Iversen) hadde kolonialbutikk på Seljestadveien, vis-à-vis veien opp til Rolnessbyen.

• Kåre Bergli hadde kolonialforretning diagonalt overfor Seljestadskolen, i krysset mellom Seljestadveien og Skoleveien.

• Harstadbotn Snarkjøp lå innerst i Seljestadveien, der St. Olavsgate ender.
  

Bakerier

• Peder Moens bakeri i Rikard Kaarbøsgt. 10 i gågata, ved siden av Alvestads manufaktur.

• Hans T. Johnsens bakeri i Rikard Kaarbøs gt. 11, via-à-vis baker Moen.

• Olaf Andersens bakeri i Storgt. 1, ved siden av Kristoffersens manufaktur.

• Leif Roger Johansens bakeri og konditori i Strandgt. 18b (han som startet bl.a. Harstad og Sama skolemusikkorps og som eide Roger restaurant).

• Sandnes bakeri i Tordenskioldsgt. 14, i krysset med Havnegata, vis-à-vis Salgslaget.

• Lars Larsens bakeri i Samasvingen, ved siden av ”Kanebog på Sama”, på toppen av Skolegata.

• Estensens Dampbakeri på Seljestadveien, ved Gotaas-jordet og noen hus før den tidligere veien opp til Gullhaugen.

• Harstadbotn bakeri- og konditori, drevet av Ivan Andreassen, vis-à-vis Seljestadskolen.

Lokalhistorie i Harstad Tidende

Harstad Tidende er inne i sitt 125. år. I den anledning har de bedt de kjente lokalhistorikerne og parhestene, Gunnar Reppen og Gunnar Kristiansen, om å presentere lokalhistorie fra gamle Harstad i avisens lørdagsnumre gjennom hele 2012. Artiklene kan du finne i elektroniske utgaver av Harstad Tidende. Ellers kan du finne grunnlaget for artiklene ved å google ”lokalhistoriewiki” og/eller ”harstadleksikonet” og søke på stikkord i temaene nedenfor.  

Her er oversikt over temaene som er omtalt:

Uke   2 : Samvirkelaget i Vika – Ervik
Uke   3 : Knut M. Saue – en av byens gründere (1864-1934)
Uke   4 : Banken som la grunnlaget for lokal velstand – Trondenes Sparebank
Uke   5 : Samvirkelag med egenkvinneforening
Uke   6 : En ”Benoni” Hartvigsen fra Harstad – Søren Hartvigsen (1839-1917)
Uke   7 : Historien startet på Trondenes – kimen til Universitetet i Tromsø ble lagt her i 1826
Uke   8 : En mektig by- og jordbruksinnovator – Hans Fredrik Giæver (1845-1905)
Uke   9 : Kjøpelaget i Fauskevåg
Uke 10 : En liten mann med stort engasjement – Peder Leonhard Hanssen (1869-1947)
Uke 11 : Skihopperen som ble kampflyger – Kåre Anthonsen (1918-1947)
Uke 12 : Gamle Trondenes herred – Harstads vugge
Uke 13 : Husker du samvirkelaget i Fauskevåg?
Uke 15 : Da forsvaret i nord ble styrt fra Harstad – Distriktskommando fra 1899 til 1996
Uke 16 : Da demokratiet ble ekskludert – tyskerne overtok styre og stell i Harstad i mai-juni 1940
Uke 17 : Krigsdrama som varte i 69 år – M/S ”Deneb” bombet i brann på Harstad havn i 1940
Uke 18 : Samvirkelaget holdt stand til 2001 – Gausvik Samvirkelag
Uke 19 : Pølsemakeren som skal skapte storindustri i Harstad – Søren Bothner (1899-1981)
Uke 20 : Da kommunistene kuppet menighetsmøtet – april 1923
Uke 21 : Århundrets oppfinnelse finner du på Grytøya – trykkeri på Fenes
Uke 22 : Nord-Norges siste metallstøperi – Marcussens metallstøperi
Uke 23 : Krambod og sosialt samlingspunkt – Kilhus Samvirkelag
Uke 24 : Da kommunistene på Seljestad gikk til valg – på 1920-tallet
Uke 25 : Banken som valgte å stole på egne krefter – Harstad Sparebank
Uke 26 : Harstad havn – en byens stolthet
Uke 27 : Da bøndene startet storindustri – bedriften Harstad Meieri
Uke 28 : Disse var samvirkelagets kvinner – Harstad Samvirkelag i mer enn 50 år
Uke 29 : Da Harstadhamn var kommunesentrum
Uke 30 : ”Samfundsbyggerne” – Harstad Arbeidersamfunds 20 første år
Uke 31 : ”Nessedronning”, innflytter og Argentina-emigrant – Amalie Bothner (1875-1963)
Uke 32 : Milorg-pioneren og hærsjefen fra Harstad – Paal Frisvold (1908-1997)
Uke 33 : Våre stortingsrepresentanter
Uke 34 : Seljestadmann halshugd i København i 1723
Uke 35: Trondarnes folkehøgskole
Uke 36 : Arbeiderpartiavisen gjennom 40 år – Folkeviljen
Uke 37 : Journalist, forfatter og visesmed fra Berg – Fridtjof Knutsen (1894-1961)
Uke 38 : Kampen for sykehusbygging – Harstad Sykehus
Uke 39 : Han beriket Harstad med sine hus – arkitekt Sigurd Bjørhovde (1888 – 1959)
Uke 40 : Elias Hoel – en av Harstads gründere
Uke 41 : Da Harstad hadde eget teater
Uke 42 : ”Anonyme” gatenavn i Harstad
Uke 43 : De første ordførerne i Harstad
Uke 44 : Striden om en statue og en general
Uke 45 : Foreninger for handel og håndverk
Uke 46 : Bjarkøy, egen kommune i 175 år
Uke 47 : Da bussene kom til Harstad
Uke 48 : Suksess med trykksverte og papir i 125 år
Uke 49 : Den første storbedriften i Harstad (Hålogalandske)
Uke 50 : Utviklingen i Kasfjord-bygda
Uke 51 : Har levert strøm i 100 år
Uke 52 : Fridtjof Nansen i Harstad 1929