Gamle Harstad

Det store lokalhistoriske leksikonet for Harstad er kommet i gang. – Og det er helt gratis!

Det nye wiki-systemet som Lokalhistorisk Institutt (LHI) har laget, virker lovende. Og det er gledelig at Harstad er blant de steder i landet som markerer seg sterkest fra starten. Foreløpig er det lagt inn 17 biografier på historiske harstadpersoner samt en del andre artikler. Og det vil komme mer.

LES MER

Harstad Arbeidersamfunn

Er du interessert i Harstads lokale historie?

Vil du være med i et elektronisk historienettverk?

Spørsmålet er ikke så stort som det kan synes.

LES MER

Bamse Brakar

Praktbok for alle som har sine aner i Harstad

Natt til 1. januar 1904 dukket det opp levende lys i mange vinduer i Harstad. Det ble skutt opp fyrverkeri, lykkeønsket og utbrakt skåler – alt sammen akkompagnert av en stor fest i det fire år gamle Arbeidersamfundet.

Det lå mer i luften enn en tradisjonell nyttårsfeiring – det var Harstads formelle fødsel. Stortinget hadde vel et halvt år tidligere vedtatt å gi Harstad by- og kommunestatus som ladested. I 1957 skrev Oscar Sund: «Denne by skylder intet kongebud, intet komitéforslag at den ble til, den vokste ganske naturlig og stillferdig opp av seg selv».

LES MER

Kristian Steinnes - Ved egen krefter

Samvirkelaget og Nergaard-huset i Harstad

Gamle hus i Harstad har alltid en historie å fortelle. Husene på bildet er fra Rikard Kaarbøsgt. 17 og 19 og kan være fra 1940-tallet. Det øverste bærer et lite skilt hvor det står ”Harstad koop. forening”. Og her var det Harstad Samvirkelag startet den virksomheten som senere skulle bli til Mega og Obs. Vi ser av utstillingen at vareutvalget var begrenset.

Nedenfor ser vi agent Anton Nergaards gård, som senere skulle bli oppkjøpt av Harstad sparebank, revet og erstattet med et påbygg til den gamle, ærverdige bankbygningen på Torvet. Denne bygningen kan rose seg av å ha huset selveste Knut Hamsun da han i sin tid bodde i Harstad mens han skrev på ”Segelfoss by”.

Rommet hans var i andre etasje, rett ved siden av huseierens kontor. Under krigen bodde det folk i alle etasjer og i alle rom i huset. Etter krigen holdt den kjente og kjære ”Feskeboill-Hansen” til i kjelleren med sine fiskedelikatesser.

I forgrunnen til venstre aner vi hjørnet på Hotell Norden, og i bakgrunnen til høyre ser vi så vidt vareinngangen til gamle Harstad posthus.
Vi legger også merke til noen detaljer som hører fortiden til, og som vi ikke forbinder med et moderne bybilde: Lysstolper med strømførende ledninger, hagestakitt, brannhydrant og en livsfarlig trapp uten gelender.
Fotografiet er et prospektkort som er merket: Harald Hanssen. – Harstad.

9.3.07. – gr

Redaksjonen mottar gjerne gamle bilder fra Harstad, og vi er også glad om noen har flere anmerkninger til ovennevnte bilde.

Gangsti langs Harstad-fjæra kan realiseres

Arkitekt Jim Myrstad er primus motor for et prosjekt som tar sikte på å bygge en gangvei langs hele fjæra fra Trondenes til Kanebogen.
Myrstad har tegnet inn en sti som holder seg i sonen mellom flomålet og tomtene som grenser til fjæra. Langs stien er det tegnet inn rasteplasser, naustbygninger, kulturtufter og badeplasser.
Stien blir halvannen meter bred og er tenkt utført som et dugnadsprosjekt. Det er realistisk, ettersom vi bare snakker om en sti som er bred nok til å trille en barnevogn, mener Myrstad.
Første byggetrinn er planlagt fra Samasjøen til Trondeneskirka, men planene stopper ikke der. Det fjerne målet er en sti som går langs sjøen i hele indre del av vågen i Harstad, fra Brurvika til Kråkenes.
Etter hvert som stiene i byen utvikler seg, håper Myrstad å kunne koble dem sammen til et nettverk med avstikkere til Gangsåstoppen, Slottet bygdeborg, Hagavannet, Altevågen, kulturstiene rundt Trondeneskirka, og kanskje Adolfkanonene.

Foto : Gunnar Reppen

Stabburet på Harstadgården

De eldste harstadværingene husker sikkert det gamle stabburet som sto på Stabburshaugen langt inn i vår tid.

Ifølge Haakon Rønnings bok Min barndoms by var det bygd så tidlig som i 1670 av sorenskriver Jens Pedersen Hind. Også hans sønn, Klaus, var sorenskriver, og dennes datter ble gift med Povel Egede, som ble sorenskriver etter svigerfaren og overtok gården. Det var under hans tid, i 1670, at alle husene på gården brant ned – unntatt stabburet.

Historien mener at brannen var påsatt, men av hvem og hvorfor, sier ikke historien noe om.

Stabburet sto på et flott utsiktpunkt, som i dag kunne ha vært en fin liten park. Historisk er stedet også, da det i lange tider bodde fogder og kongens embetsmenn i dette området.

Men området er omhyggelig inngjerdet, uvisst av hvilken grunn, slik at det ikke er tilgjengelig. Gjennom Harstad Tidende har vi spurt hvem som eier området og hvorfor dette stygge gjerdet er satt opp. Men vi får ikke noe svar. Kanskje noen av våre lesere vet noe om dette?

Malt i vannfarger (1941) av Einar Strøm.

Kongestøtta - en attraksjon å ta vare på?

Jeg er vokst opp med Kongestøtta og Stabburshaugen som nærmeste naboer, og har derfor spesielle følelser for begge. Som unger var vi stolte av Harstad og stolte av at to konger hadde gitt byen spesiell oppmerksomhet.

Nå er det blitt tre konger, og verdien av støtta er dermed forsterket. Men hva har skjedd med min barndoms perle, Stabburshaugen? Den er blitt totalt forandret og fremstår som et bakgårdsområde og danner ikke lenger en verdige bakgrunn for et av byens historiske minnesmerker?

For riktig å understreke den likegyldighet støtta er blitt gjenstand for, har noen plassert to søppeldunker som "æresvakt" rett foran den. (Se bildet). Jeg har ikke sett protester fra noen av dem som i Byrunden vil beholde støtta der den står.

Gunnar Strøm

Nei, la Kongestøtta få en ny plassering i Generalhagen.
Der vil den gjøre nytte for seg som en del av byens historiske identitet.
Det trenger Harstad.

Foto : Gunnar Reppen

Kongestøtta står idag øverst i Harstadgårdsbakken.

Hvorfor er Kongestøtta plassert på en utpost? Var det ikke bedre å ha den på et sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende kunne se den? Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med.

LES MER

Foto : Harald Isachsen