Haakon Rønning skriver i sin bok ”De som bygde byen”:
”Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli 1907, kjørte han fra besøket på Trondenes til strandstedet den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden forteller at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når Kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun ga frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.
Den gang var det vel noe modig og uvanlig a foreta noe slikt. Personlig tror jeg det var avtalt mellom Søren Hartviksen, som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er den kjente Kongestøtta i Harstadgårdsbakken ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag, og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsbakken, og noen år senereble den plassert der den står i dag.”
I 1950-årene sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsbakken, helt inn mot Henriksens hus i krysset mot St. Olavsgt. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I 1945 malte noen støtta rød. De ble tvunget til å fjerne malingen rett etter frigjøringen.
Som vi ser på bildet har noen satt opp et heslig gjerde oppe på Stabburshaugen. Vi lurer på hvor rette myndigheter har hatt sine estetiske øyne når tillatelse å gjøre slikt er mulig. Gjerder setter man opp for enten å stenge noen inne eller å beskytte seg mot inntrengere. Kanskje har eieren, slik som den amerikanske ambassaden i Oslo, behov for å beskytte seg mot terror og annen elendighet. Dersom det er tilfelle – flytt trusselen ut av byen og riv gjerdet.
Jeg husker da gjerdet rundt Harstadgårdsveien 4 ble satt opp av min far Einar i 1948. Da var trusselen kyr fra Kaarbøgården. Der generalens hus står nå beitet det hester.
Hvorfor er Kongestøtta plassert på en utpost? Var det ikke bedre å ha den
på et sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende kunne
se den? Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet
man ikke skal leke gjemsel med.
Stabburet på Stabburshaugen i 1941 tegnet av Einar Strøm.
Legg merke til at gjerdet mangler.
20-FEB-2006 - GST