(19.11.2008 – Ted) Harstad kommune satser på bredt engasjement i forarbeidet til ny kommuneplan. Planen skal ha perspektiv fram til 2030. Sju ulike idegrupper skal komme med forslag til tiltak som skal skape vekst i hjembyen vår. Parallelt med dette skal det holdes tre folkemøter før jul der hvem som helst kan møte og bidra. Det første folkemøtet er allerede gjennomført. Innspillene fra idegruppene, folkemøtene og andre bidragsytere skal vurderes og bearbeides i løpet av vinteren og våren. Forslag til ny kommuneplan skal behandles og vedtas av kommunestyret før sommeren 2009.
Harstad Tidende medio oktober leser vi:
Harstad kommune har satt i gang arbeidet med en ny utviklings- og næringsplan. Kommunen har i de senere år opplevd stagnasjon og tilbakegang i folketallet. Harstad ønsker befolkningsvekst og trenger flere arbeidsplasser. Byen må gjøres attraktiv for folk som vil bosette seg i kommunen, spesielt for dem mellom 20 og 40 år.
I et møte i oktober ble det lansert sju grupper som skal komme med innspill til planarbeidet; Industri/olje/energi + handel/service + samferdsel/logistikk + kultur/reiseliv + landbruk/fiske + offentlig virksomhet + fri gruppe. Til sammen 47 personer fra næringsliv, kultur og det offentlige er utpekt til å bemanne gruppene. I møtet ble det kommentert at gruppesammensetningen var for mannsdominert, at det var få deltakere i aldersgruppen 20-40 år og at ingen fra innvandrermiljøet var tatt med.
Gruppene skal, innen årsskiftet, komme med innspill til nye vekstmuligheter, bl.a. også basert på eksisterende næringsplan og da med spesiell vekt på tiltak i den som ikke er gjennomført. Innspillene skal behandles av et utpekt styre. Siktemålet er at forslag til ny utviklings- og næringsplan skal behandles i kommunestyret innen våren/sommeren 2009. Ordfører Helge Eriksen er prosjektansvarlig, næringsrådgiver Helge Schjølberg er prosjektleder for planarbeidet og kommuneplanlegger Therese Frivåg Lund er administrativ koordinator for selve kommuneplanen.
Noen dager senere, leser vi i Harstad Tidende:For at unge mennesker skal bli i byen eller komme tilbake til byen senere i livet må ungdommen må bli hørt og tatt på alvor, de må slippe til i prosessen. Det må bl.a. satses mer på utdanningsmuligheter, og det vises til at Tromsø, i tillegg til universitet, har musikkonservatorium og lærerutdanning og Narvik har internasjonal høgskole med mange fagretninger. Harstad burde etablere flere skoletilbud, bl.a. for utdanning av ingeniører, grafikere, kulturarbeid.
Byen må gjøres attraktiv for de unge etter utdanning, bl.a. ved at det bør etableres startboliger for innflyttere og billige boliger i sentrum for barnefamilier.
Trafikk er også et tema. Gjennomgangstrafikken må begrenses og ledes i tunneler utenom sentrum. Det må bli bedre forhold for gående og syklende. Det må skapes et livskraftig og trivelig bysentrum, med park og lekearealer, utekonserter, utekafeer, torgsalg etc. Det må også legges til rette for at byen kan leve og være attraktiv for alle også på ettermiddags- og kveldstid.
I en rundspørring blant kjentfolk kom bl.a. disse ideene fram:I slutten av oktober ble det første av tre folkemøter avholdt på Høgskolen i Harstad. Før møtet var det satt opp tre ulike scenarier;
Ca. 120 frammøtte deltakere sprudlet med mange mer eller mindre gjennomførbare ideer innenfor de tre scenariene.
Momentene som kom fram om Harstad som kraftsenter var bl.a. forlenging av Ofotbanen til Harstad, via Evenes lufthavn, videreutvikling av Pomorhandelen, tunnel gjennom Harstadåsen, gang- og sykkelstier fra Tjeldsundbrua og inn til byen, bru fra Trondenes over Kjeøya og videre til Grytøya, vindmøllepark på Grytøya, tett samarbeid mellom kommunen og næringslivet for å skape nye arbeidsplasser, anlegg for levering og rensing av gass.
Til scenariet om Harstad som seniorby ble det bl.a. foreslått at alle fortau om vinteren skal varmes opp med sjøvann, sentrum bør bli grønn lunge med kafeer, småbutikker, aktiviteter og møteplasser for alle aldersgrupper, deler av sentrum bør overbygges, utvikling av stier og spaseringsmuligheter, Bergsodden bør utvikles til eldresenter med spa, kino, pub og sauna. Det ble også foreslått å bygge bølgedemper i havna, utvikle høyteknologiske energibedrifter, etablere Kasfjord som maritimt senter for fiskeindustri, fiskeoppdrett og med dypvannskai.
Korttidsbyen preges av tilfeldige, kortsiktige løsninger og at flere i aldersgruppen 20-40 reiser fra enn til byen. Harstad trenger derfor en helhetlig plan og utvikling. Byen må bli et kommunikasjonssenter, det må skaffes flere jobber i privat sektor, det må utvikles kulturarbeidsplasser og kreative miljøer.
Hver for seg og sammen vil de tre scenariene kunne gi grunnlag for utvikling av et moderne bysamfunn. For Harstads vedkommende vil dette bl.a. gjelde kunnskapsarbeidsplasser, utnytting av naturen, næringsetablering, kunst og kultur, omsorg for sårbare grupper, framtidstro og innsatsvilje.
Ordfører Helge Eriksen, som også deltok på møtet, syntes det kom fram mange spenstige ideer tidlig i denne prosessen og så det som viktig og nyttig at folk engasjerer seg. Økonomien vil nok sette sine naturlige begrensninger for hva som lar seg gjennomføre og politikerne vil måtte foreta tøffe prioriteringer når en ny kommuneplan skal besluttes og tiltak skal kunne settes i verk.