Verdensunik bok fra Yngve Jacobsen
Harstadjournalisten Yngve Jacobsen er i skuddet for tiden. Boka hans ”Vi styrter” ligger nå hos bokhandlerne og på nettbutikkene. Samtidig har han gitt et tilbud om rimelig kjøp til deg som leser disse nettsider. Alle vet at boka handler om det dramatiske ”øksedramaet” på Kato Air-flyet fra Narvik til Bodø i 2004. Nyheten gikk også sin gang i store deler av verden, blant annet gjennom CNN. Vi vet hvordan det hele endte. Men for å få føling med dramaet, må du lese boka. For den består av mange til dels ukjente historier som leder opp til dette utrolige flydramaet.
Når dette skrives, har Yngve blitt oppringt av kona som kan fortelle at hans bok ”Vi styrter!” nå har klatret opp på ”10 på topp” hos Harstad Libris, bokhandelen i Amfi Bothner.
Vi legger gjerne inn et godt ord for boka, ikke for å gjøre Ynge Jacobsen ”styrtrik”, men fordi det er en skildring som på flere måter har tilknytning til Harstad. Samtidig gjør vi et intervju med forfatteren, som er så ekte harstadgutt som det går an. Han er født 1950. Faren, Ivar Jacobsen, ble radio-og tv-kjendis julaften 1964 da han var hedersgjest i Erik Byes berømte ”Vi går om bord”-program. Yngves mor, Gudrun (født Schwer) Jacobsen, er enda bedre kjent blant hundrevis av harstadværinger, da hun var mangeårig lærer på Byskolen. Hun er nå 90 år.
Yngve har som mange andre i Harstad, prøvd tilværelsen utenfor hjembyen. Bl.a. i åtte år i Tromsø, hvor han traff kona, Ragnhild Aagard Nilsen, opprinnelig fra Å i Lofoten. De har tre barn; Ingrid Schwer, 21 år, bor og trives i Oslo, Georg Schwer, 20 år, vernepliktig grensejeger, Helle Schwer, 18 år, går 3. året på Rå vgs.
Yngve er egentlig utdannet lærer, men konverterte tidlig til journalistyrket, hvor han for det meste har drevet eget pressebyrå i Harstad. Mange vil nok kjenne igjen artiklene hans i magasiner man finner i seteryggen på flyene til SAS, Braathens og Widerøe.
Vi stiller han noen obligatoriske spørsmål om Harstad:
Dine ferievaner og hobbies?
- Hovedhobbyen min er, jazz: trombone og jazzklubbdriver. Men dette var før jeg stiftet familie og startet for meg selv. Ikke mye tid til den slags nå, dessverre. Ferier, da går ferden ofte til Oslo. Både jeg og kona – som har 13 års fartstid i Oslo, har flere kjente på Østlandet enn i Harstad.
Hvor i Harstad har du bodd?
- Samasvingen, ved Trondenes Herredshus 1950-56. Opplevde bygginga av punkthuset og de andre Habo-blokkene før vi flyttet i nytt hus i Samagata 50. Her bodde jeg fra 1956 til ca 1970. Nåværende bosted: Grønnebakkan 81.
Hva opplever du at Harstad er mest positivt kjent for?
- Naturen og omgivelsene. Aktivitetene rundt Kulturhuset: Fantastisk å sitte på kaikanten en lørdag formiddag en fin sommerdag.
Hva gjør Harstad kjent?
- Festspill og olje, kanskje.
Navn på venner og bekjente fra Harstad som har flyttet ut?
- Jeg har stadig jevnlig kontakt med Hans Arne Kjelsaas som bor på Røa i Oslo. Hans og vår familie var omgangsvenner, og vi gikk i samme klassetrinn helt til han flyttet. Jeg har dessuten sporadisk kontakt med Tor Bastiansen Trolie som for lengst er blitt bergenser. Han tok doktorgrad i teatervitenskap og underviser på universitetet i Bergen.
Hvilken harstadværing har betydd mest for deg eller har gjort spesielt inntrykk på deg?
- Fra jeg var syv til ni år hadde jeg en altoppslukende interesse for kunstmaling, og inspirasjonskilden var Harstads store sønn Karl Erik Harr. Min tidlige karriere som kunstmaler fikk en brå slutt, motivasjonen uteble, uvisst av hvilken grunn.
Hvilken harstadværing tror du har betydd mest for Harstad gjennom alle år?
- Det må vel være byens grunnlegger Rikard Kaarbø?
Hva er det beste (og det verste) ved Harstad?
- I forbindelse med jobben min som journalist: Jeg kan ikke bo mer sentralt. Midt mellom Bodø og Tromsø. Sverige like rundt nova i øst. Lofoten, Vesterålen – ”rett” vest. Oslo sentrum ligger 2,5 timer hjemmefra. Det verste må være at jazzmiljøet er fraværende for tiden. Kanskje er Harstad litt for lukket mot utverdenen, litt for proteksjonistisk – kanskje. Og alt for lite gateliv - se på Tromsø!
Hva setter du mest pris på i Harstad.
- Lørdagskakebordet på ”kulturhuskafeen” må vel være norgesberømt.. Ellers har jeg en særskilt dragning mot Trondeneskirka. Blir aldri lei av denne middelalderkatedralen. Dette er byens stolthet.
Hva er den største utfordring/potensial for byen?
- Styrke turistnæringen. Utnytte at veien til Lofoten snart er ferdig. Harstad må utnytte potensialet i sidetraffikken til/fra Lofoten. Markere at Harstad er en del av øykonglomeratet som blir kalt Lofoten. Uten å stjele Lofoten-navnet. Bevare og styrke ingeniør- og oljekompetansen. Bevare Divisjonsmusikken for evig og alltid. Uten kultur ingen Harstad.
Hva har du inntrykk av at byens befolkning er opptatt av i dag (ifølge avisen/mediene)?
- At Harstad ligger i ingenmannsland mellom to fylkeshovedsteder. Harstadværingene misliker sterkt at Tromsø prøver å frastjele oss statusen som nordnorsk oljehovedstad. Dersom det ble folkeavstemning om ny fylkesinndeling ville vi ganske sikkert ha stemt for opprettelsen av et nytt Hålogaland fylke. Men da ville det brutt ut krig med Narvik om hegemoniet som fylkeshovedstad.