Fakta om Vigdis
Vigdis Kjær Galtung er fra Harstad, bosatt i Oslo og utdannet psykolog. Skilt fra psykologmannen Terje Galtung. To døtre, Stine (32) og Marte (30).
Holder kurs over hele landet, bl a i kommunikasjon, konflikthåndtering, selvtillit og å våge å ta ordet i forsamlinger. Hun jobber også terapeutisk med par.
En psykolog uten selvtillit? Er det mulig! Jo, det er faktisk det…
Den flotte kvinnen ved siden av meg i sofaen bedyrer at hun har vært så nervøs at hun ikke turte å si så mye som et pipp hvis det var over 5 mennesker i rommet.
Bare tanken på å si noe, gjorde henne kvalm. Hun fikk hjertebank, svettet som en foss, ble tørr i munnen, og skalv på hendene.
Vigdis bestemte seg for å gjøre noe for å hjelpe seg selv og andre med skrekken.
Hun laget et kursopplegg som hun mente ville kunne hjelpe på den type angst.
Det var bare ett problem; hun torde ikke holde kurset! Tilslutt valgte hun seg ut ti livredde sykepleiere som kursdeltakere.
Etter å ha gjennomført kurset, ble de alle ganske proffe. Vigdis kontaktet deltakerne 6 mndr senere, og den gode effekten hadde vedvart.
Takket være dette, kan Vigdis i dag holde kurs for 500 dresskledde menn uten å lee på så mye som et øyelokk.
Det er håp for oss andre også.
Nyere hjerneforskning viser nemlig at hjernen vår er lettere å lure enn vi tror. Bare å se seg selv i speilet og smile noen ganger om dagen, får hjernen til å tro at du er gladere enn du faktisk er. Gode, positive tanker er helsebringende
- Det kommer til å komme en endring i terapi-faget, sier hun:. –Å grave seg ned og bare snakke om problemer, er kanskje ikke så bra som man tidligere har trodd.
Noen ganger kan det gjøre ting verre.
Hun nevner boken Lykkeformelen av Stefan Klein. - Tittelen er jo fæl, og så har boken et grusomt, knallgult omslag som jeg rev av. Men den kan gi deg ny innsikt, påstår hun.
Vigdis ble skilt fra psykologmannen Terje for to år siden etter 30 års ekteskap. Selv om hun som fagperson visste hvordan hun skulle takle en skilsmisse, var det tøft.
- Jeg opplever at Terje og jeg har mye godhet og respekt for hverandre. Vi var enige om bruddet, det var det beste for oss begge. Likevel måtte jeg gjennom en sorgprosess. Jeg sørget bl.a. over at det ikke ble oss to livet ut, som jeg hadde tenkt.
Hun og eksmannen jobber fortsatt på samme sted sammen med flere andre psykologer.
Det går veldig bra.
Terje har ny kjæreste som jeg også kjenner fra før, og som jeg vet er en alle tiders dame.
Kanskje fordi jeg selv har det bra – er det lett å unne Terje et godt liv.
- Da jeg ble singel, og opplevde at jeg fortsatt kunne være litt attraktiv på markedet,
fikk jeg en opptur.
Man kan trygt kalle det en ny vår, smiler hun.
Friheten er som en rus, med både oppturer og nedturer.
Vigdis hadde helt spesielle ting hun gjorde for å komme over bruddet med selvtilliten i behold. Det er råd du gjerne kan prøve selv.
- Jeg pleier å spille trist musikk når jeg er trist, noe som liksom matcher tilstanden min, men nå valgte jeg bevisst glad musikk med fengende rytmer; f.eks Abba.
- Jeg leide meg morsomme videoer, for jeg vet at latter har god virkning på oss.
- Så spiste jeg mye ute, og unnet meg god mat og vin – jeg er spesielt glad i deilige fiskeretter.
- Jeg har en tendens til å isolere meg når jeg er nedfor, så i stedet oppsøkte jeg venner som ikke bare snakket om problemer, men som ga meg energi.
- En stund hadde jeg også personlig trener på treningsstudio.
- Jeg laget meg dessuten deilig duftende oljebad og levende lys – særlig hyggelig var det når elskeren min også var med, sier hun og ler.
.Hun har flere råd når selvtilliten svikter. Og det gjør den for mange kvinner.
Vigdis synes det er synd at vi kvinner så ofte undervurderer oss selv.
Når vi tror vi gjør det dårlig og det likevel går litt bedre, så kaller vi det flaks, vi er heldig med oppgaven eller har en snill lærer. Vi plasserer altså forklaringen utenfor oss selv.
I stedet for å si: Tenk at jeg er så god! Og til kjæresten: er du klar over at du er sammen med et geni?
Gjør vi det dårligere enn forventet, så tar vi det innover oss og tror vi er helt umulige.
- Vi må tørre å se våre sterke sider og våge å tro på ros og komplimenter, mener Vigdis
Hun synes det er et tankekors at menn har et mer realistisk syn på og større tro på egne evner og at de fortsatt tjener bedre enn kvinner med samme jobb.
Vigdis selv følte seg utilstrekkelig allerede i en alder av fem. Hun skulle vært bedre og snillere, hun skulle vært en prinsesse med langt lyst hår.
Vigdis hadde mørkt, stritt hår, mørkebrune øyne og var ikke av de stilleste barna. Mer som den stygge stemoren i eventyrene.
I ungdomstiden drømte hun om å være en Marilyn Monroe, med store pupper med kløft. Vigdis selv var tynn og flat. Da hun var 20, skjønte hun at hun var ikke spesielt sent utviklet: De kom ikke til å bli større.
”Hadde jeg bare vært noe annet,” drømte Vigdis.
Til hun etter hvert godtok seg selv som hun var, fikk økt selvtillit. Og det gir positive ringvirkninger. Når selvtilliten er økt, blir man hyggeligere mot folk, og de blir hyggeligere tilbake, sier hun.
Vigdis mener at tilsynelatende selvtillit ikke alltid er det den gir seg ut for å være.
- Hvis du ser en mann som står i sentrum for en rekke kvinner og prater i vei og dominerer, så trekker kvinnene seg kanskje litt tilbake, og tenker – Gud, han der har virkelig mye selvtillit.
- Men jeg tenker at det kan like gjerne være mangel på selvtillit og at han prøver å skjule det med å være brautende. Menn som har den trygge selvtilliten har nemlig ikke behov for å vise seg frem på denne måten.
Ifølge psykologen kan du kanskje selv noen ganger vurdere om du har å gjøre med et menneske med lav eller sterk selvtillit: Får personen deg til å føle deg klønete, eller har du det bare veldig hyggelig? Det er stor sannsynlighet for at den som får deg til å føle deg dum, selv er et menneske med lav selvtillit. Når du går nynnende fra møtet med en annen, så har du kanskje møtt en med mer selvtillit: - Mennesker med stor grad av selvtillit er mer tolerante, mer hyggelige, mer saklige i diskusjoner, mer sjenerøse og romslige, de kan glede seg over at det går bra med andre, og sliter i mindre grad med utilstrekkelighetsfølelse, hevder Vigdis.
Høy eller lav grad av selvtillit kan være en vane.
Vi kan endre vaner, men det er ingen kvikk fix over natta.
Vi kan endre vår måte å tenke på, og atferden vår.
Vi kan bli mer oppmerksomme på hva vi sier til oss selv, hva vi tenker om oss selv.
Vi har kanskje tendens til å vektlegge og fokusere på vår tilkortkommenhet.
Og da har vi ofte vurdert oss selv i forhold til det perfekte.
Så stiller vi krav til oss selv om at vi skal være perfekte. Perfeksjonistfella – som vi kvinner mer enn menn faller i. Menn er mye flinkere enn oss til å tenke: ”bra nok!”
Så kanskje vi kunne tillate oss å tenke mer: ”Erre så nøye’a?”
Du kan f.eks skrive lister over noe du er stolt av, om hva du er god til i jobben din, og hvordan du har utviklet deg de siste årene. Du kan skrive ned tre bra ting du har gjort i dag. Styrker du dine positive sider, bli det også lettere å tåle det du er misfornøyd med, dine svake sider.
- Jeg kjenner flere mannlige ledere som benytter seg av denne teknikken med ujevne mellomrom, sier Vigdis. – Ledere er også ofte usikre, og trenger å tenke over fortreffeligheter hos seg selv.
Et annet viktig moment er å gi ros og anerkjennelse, sier hun. De fleste av oss er sulteforet på positiv oppmerksomhet!
Hun forteller en historie om hvordan hun stresset og for sent ute til toget, som vanlig, praier en taxi og ber sjåføren om å kjøre så fort han kan.
Han blir rasende. – Jeg har ikke tenkt å risikere å miste lappen bare fordi du er sent ute. Om du rekker toget, er ikke mitt problem. Jeg driter i om du rekker det derre toget. Tenk, han sa virkeligdet!
Vigdis går rett i fella, og svarer med samme mynt. Så besinner hun seg: Hva skal til for at denne sjåføren faktisk vil gjøre sitt beste for å få henne på toget i tide?
- Vet du hva, sier Vigdis – jeg skjønner godt at det er ugreit for deg, hvis du møter mange som meg , som ber deg kjøre fortere enn du har lov til, slik at du risikerer å miste lappen.
Nå blir sjåføren mindre sint. Han gasser på, og kjører det beste han kan for Vigdis, som rekker toget med god margin. Når vi blir sett, hørt og forstått på hvordan det er for meg, kan vi strekke oss langt.
Vigdis synes det er hyggelig å si takk når vi får komplimenter.
Vi trenger det, og når vi er så heldige å få det, så er det fint å takke, rett og slett kvittere for at vi får det. Det hadde nemlig vært enklere for den andre å bare la være.
Ikke si – ”den genseren er da så gammel,” eller ”det var da ingenting.” Da får du også mottakeren til å føle at det ikke blir verdsatt, mener hun.
-Du har to valg når det gjelder ditt eget liv. Du kan sette deg i baksetet og gremme deg over alt du må, burde og skulle gjort. Eller – du kan velge å sette deg i forsetet i ditt eget liv og si: - Jeg styrer selv - og jeg velger denne veien! Det heter å ta grep, og er livsviktig for alle som ønsker bedre selvtillit!
Hva er selvtillit?
Selvtillit består av to hovedområder, ifølge Vigdis:
1. Din egen vurdering av å være verdt noe.
Er du verdt at noen kan bli glad i deg? Er du verdt respekt? Er du verdt å bli lyttet til, at dine behov blir tatt hensyn til?
Tips: Hvis noen gjør noe ekstra bryderi for oss, tenker vi lett at vi nå skylder vi dem noe. Vi blir brydd. I stedet kan vi velge å nyte situasjonen og glede oss over at noen er snille mot oss!
2. Mestring.
Tror at du er i stand til å ta fornuftige beslutninger, gjøre valg, og at du, når du trår feil, har tro på at du kan forbedre deg og komme deg opp igjen.
Tips: Tenke: Ingen kan være perfekte. Jeg kan bli bedre etter hvert, eller jeg kan prøve å akseptere situasjonen.
Ekspertene har kranglet lenge om selvtillit er følelsen av å være verdifull eller følelsen av mestring. Nå har de blitt enige om at man må ha begge deler for å oppleve ekte selvtillit.
Tips: Mangler du selvtillit, kan du trene deg opp ved å snakke positivt til deg selv. Blir du slått ut av en avvisning – så snakk fornuft med tankene dine – som igjen vil påvirke hvordan du føler deg.! Minn deg selv på at det bare er en engangshendelse. Mange andre liker deg, og synes du er flott!
Tekst: Tine Holm