Harstadmannen Tore Torstad jobber for Kirkens Nødhjelp i Sudan.
Der opplever han spennende ting som han gjerne deler med oss andre i Harstadklubben.
Derfor har han skrevet brev, som vi har fått anledning til å ta inn på nettsidene våre.
Tore er harstadgutt god nok, selv om han er født i Trondenes kommune før byutvidelsen i 1964.
Tore var lenge sjef på planteskolen i Ervik.
Kjære venner i Harstadklubben!
Det er tidlig søndag morgen i Juba i Sør-Sudan, og en ny dag er i ferd med å våkne til liv. Klokka er bare halv åtte, og jeg har allerede hatt min enkle frokost og en kopp te ute på terassen forran gjestehuset her jeg bor. Det er noe eget å sitte ute på terassen når nattemørket må vike for lyset og himmelen farges rød av en oppadgående sol. Et yrende fuglekvitter og brekende geiter blander seg med lyden av menneskestemmer og gårdsplasser som feies ren for kvister og blader.
Jeg trives fortsatt med nye og spennende utfordringer for Kirkens Nødhjelp i Sudan, og det er rart å tenke på at jeg snart har vært her i fire måneder. Det er helt utrolig hvor fort tiden går. Det er fortsatt regntid her i sør, og Nilen renner flomstor gjennom Sudan. I år har det vært mer nedbør i denne delen av Afrika enn på lenge, og bare i Sudan er rundt 500.000 mennesker rammet av flom på grunn av de store nedbørsmengdene. Elvene renner over sine bredder og åkrer og boligområder ligger under vann. Og det er varmt, rundt 45 grader i skyggen midt på dagen.
I Nord-Uganda er det erklært untakstilstand på grunn av alt regnet, og veiene mellom Uganda og Sudan er delvis ødelagte. Det sies at rundt 1000 lastebiler og busser har stått fast i ukevis på veiene mellom Gulu i Uganda og Juba. De kommer ikke videre før det tørker opp igjen. Og det kan enda ta flere uker.
Her i Juba merker vi også at det er mangel på varer som normalt kommer inn fra Uganda og Kenya. Det er tidvis mangel på vannflasker, og prisene på mange varer fyker i været. En flaske med vann som i går kostet rundt 3 kroner kan i dag koste 10 – 12 kroner. Her er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisnivået. Også rødvinprisene har gått opp med rundt 40 %.
Har hatt Marianne på besøk noen uker, og det har vært koselig. Hun reiste igjen i går. Det var veldig greit for henne å få se hvordan jeg lever og bor i Juba, og fint med beøk. Både hun og Kari var med når jeg var en uke i Mombasa i månedsskiftet august/september på KNs regionale lederkonferanse og møte med samarbeidspartnere. Da bodde vi på et fint hotell i utkanten av Mombasa, og koste oss stort. KN hadde samlet sine ledere og sentrale samarbeidspartnere fra hele ti land i regionen, og det ble noen innholdsrike og fine dager. Trossamfunnenes rolle i arbeidet med å sikre godt styresett, likestilling, bekjempeelse av HIV/AIDS og sikring av rettigheter for det sivile samfunnet stod sentralt på agendaen.
Etter uken i Mombasa fløy vi tilbake til Nairobi. Kari ble igjen der, mens Marianne, Thor-Arne, Jerome og jeg fløy videre til Kampala i Uganda neste morgen. Thor-Arne er KN sin stedlige representant i Sudan og Jerome er leder for kontoret vårt i Juba. I Kampala ble vi hentet av en av KN sine sjåfører, og vi hadde en tre dagers innholdsrik, slitsom og flott kjøretur gjennom hele Uganda tilbake til Juba.
Første dagen stoppet vi og spiste lunsj på gamle Masindi Hotel, hvor jeg har overnattet utallige netter tidligere. Kelneren kjente meg igjen da vi kom. Turen gikk videre til Para Safari Lodge på sydsiden av Nilen. Elva krysset vi med en liten ferge. Lodgen har en flott beliggenhet på en høyde ved elven, og vi fikk se både krokodiller, flodhester og en elefant. Neste morgen gikk turen videre via Packwatch og Arua i nord-vest Uganda. Planen var å kjøre over grensen helt i nord-vestre hjørne av Uganda og til Yei i Sudan. Men like før vi kom til grensen fikk vi en telefonoppringing fra Juba hvor de fortalte at veien mellom Yei og Juba var stengt på grunn av regnet, og vi måtte ta en lang omvei østover, krysse Nilen på nytt med en liten ferge og kjørte inn i Sudan ved Nimule. Ved fergeleiet spiste vi nydelig grillet fisk, servert i avispapir og godt saltet. Herlig. Det ble nok en overnatting i Uganda før vi var tilbake i Juba. Slik ble kjøreturen ekstra lang, men desto mer opplevelsesrik. Vi hadde også noen kraftige regnskyll på turen og det var tidvis svært dårlig vei.
Forrige søndag var vi på en to timers flott båttur på Nilen. Vi var fire nordmenn som leide en liten båt med fører, og hadde med oss pizza og rødvin ombord. Det er noe spesielt med elver og vann. Nilen er som sagt ekstra stor nå, og den er rundt 150 meter på det breieste her ved Juba. Langs med elvekanten var det mennesker som vinket og ropte, og oppe på elvebanken lå de runde små leirhyttene (tuklene) som de bor i. Det flyter også store mengder med vannplanter på Nilen, og det er flere større og mindre øyer og holmer i elva
Noen av øyene er forresten oversvømmet nå. En slik båttur frister til gjentagelse, selv om det kostet 600 kroner timen å leie båten med fører. Vi var også i land på en liten øy i elva hvor vi hilste på en original gammel tannløs enstøing som hadde bodd der i mange år, sammen med tre små søte apekatter.
De siste ukene har vi hatt besøk av flere nordmenn i Juba. De har vært her i forbindelse med nye prosjekter som skal settes i gang med støtte og bidrag fra UD hjemme. Norfund skal bygge kraftverk i Nilen og sørge for elektrisitet til blant annet Juba, Norwegian Forestry Group skal gjenomføre en større ressurskartlegging i Sør-Sudan mens Noragric på Ås skal innlede et samarbeid med universitetene i Sudan. Så det skjer mye. De fleste norske som er på besøk i Juba overnatter på KN sitt gjestehus, og det er altid koselig med slikt besøk. Ellers er det runt 35 – 40 nordmenn som bor og arbeider i Juba for tiden, og det er et eget norsk konsulat i byen. Så selv om jeg er langt hjemmefra holdes kontakten med Norge ved like.
Juba er en støvete by med sin egen sjarm. Veiene er nesten ufremkommelige til tider, og når det regner forvandles veier og alt til et stort sammenhengende gjørmehav. Det er relativt stor byggevirksomhet i byen, men det hele virker temmelig planløst. Det er for det meste internasjonale organisasjoner og forretningsforetak som står for byggeaktiviteten, og heller lite med lokalt initiativ. Og en kan med rette spørre seg selv hvor dette skal føre hen.
Juba har også et brukbart tilbud på kafe og restaurantsiden. Selv om prisene tidvis ligger over det du betaler hjemme, så er det godt å kunne søke tilflukt på slike steder av og til fra en varm, støvete og hektisk hverdag. Spesielt spisestedene som ligger ved Nilens bredde er som rene oaser å komme til. Da får det så være at en enkelt pizza koster over 100 kroner.
På jobb går dagene med til mye administrativt arbeid og prosjektoppfølging. Rapporter skal skrives, regnskap skal avstemmes og nye planer og budsjetter skal forberedes. Og med en prosjektportefølge på 60 ulike prosjekter fordelt på 6-7 hovedprogrammer, er det mye å passe på.
Her skjer jo heller ikke ting så raskt som hjemme, og du må bruke relativt mye energi på enkle saker for å pushe dem forover. Men det var jeg jo forberedt på, og er ikke overrasket over at det er slik.
Sender varme tanker hjem til dere alle, og håper alle har det bra. Mens høst og vinter gjør seg klar til anmars i Norge, går det her mot slutten av en lang regntid som blir erstattet av tørke, støv og enda varmere vær. Føler meg priviligert som får denne muligheten til å gjøre en jobb for KN i Sudan og alt det fører med seg. Det er både utfordrende, krevende og spennende på en og samme tid. Møte med menesker og nye kulturer har altid fasinert meg. Sudan har en innholdsrik historie, og står forran mange store utfordringer som de trenger hjelp fra det internasjonale samfunnet for å klare. Vi håper alle at freden mellon nord og sør vil vare, at krigen og lidelsene i Darfur vil ta slutt og at Sudan etter hvert vil klare å utnytte det potensiale det har for vekst og utvikling.
Hilsen fra Sudan i Sør-Sudan.
Tore
23. september 2007