Ellen Lenvik – tekstilkunstneren ”vår”
Mandag 6. mai møter jeg Ellen Lenvik i hennes atelier i Kirkeristen bak Domkirken i Oslo. Vi har prøvd å avtale oss fram til dette mange ganger, men travelheten har utsatt det til nå. Det er snart 42 år siden vi gikk på skole sammen og hadde litt av de samme drømmene. Dialekten hennes avslører at det fortsatt er mye harstadværing i jenta! |
|
Fra realskole/gymnastiden var det Kirsti Fuhr (Norkyn) fra Ervika (nå i Bodø) som var perlevenninna, og er det fortsatt. Somrene i båt fra Hagan huskes med stor glede. Og naturen i dette området (Ervika, Stornes og Grytlandet) har satt gode og store spor hos Ellen. I 1965 var Ellen ferdig med gymnasets engelsklinje og dro til Målselv for å gå to år på husflidsskolen der. Vi var samtidige her og vi hadde et felles fint førsteår på Olsborg. Vi møttes så vidt på et gymnastreff 25 år etter russetiden, men der var det så mange at vi fikk lite tid til prat. Siden hele familien etter hvert har flyttet fra Harstad, har Ellen hatt lite kontakt med barndomsbyen sin etter at hun var ferdig med den obligatoriske skolegangen. Ellen stolte på talentet sitt og fortsatte senere med kunstutdannelse ved Edinburgh College of Art (ferdig i 1973). Hun var tilsammen 10 år i England og var aktiv kunstner der. Hun giftet seg også der, men en ulykke gjorde at hun dessverre ble enke og derfor valgte hun å flytte tilbake til Norge. Hun etablerte seg i Oslo med eget atelier i Kirkeristen. Hun har fortsatt god kontakt med svigerfamilien i Skottland og er ofte tilbake i Edinburgh på vennebesøk. Hun giftet seg igjen og hun og mannen Eivind Bøksle (operasanger og NRK-mann) har en voksen sønn - Erlend. Karl Erik Harr er den harstadværingen som har betydd mest for Ellen. Han har opp gjennom årene oppmuntret og inspirert henne i kunsten. Han er midtpunktet for ”Little North of Norway” og hans hjem i Frognerveien er et samlingssted for kunstnervenner. Eva og Jan Harr, Nils Magne Knutsen og Iren Reppen er andre fine ”Harstad-ambassadører” som Ellen vil nevne. Ottar Brox kan jo også få være med selv om han er fra Senja. Ellen har hatt mange separatutstillinger og deltatt på kollektivutstillinger både i Norge og i utlandet. Hennes første separatutstilling var under Festspillene i Nord-Norge i 1975. Den foreløpig siste i Trondheim Kunstmuseum i 2006 var retrospektiv og het ”30 år – 30 tepper”. Hun har utført flere store utsmykkingsoppdrag blant annet hos ”Norske Skog”, Oslo Bispegård (i 2000), Sør-Troms Psykiatriske Sykehus i Harstad og hurtigrutene Nordnorge, Finnmarken og Fram. Fra høsten av er hun med på en vandrende ”miniatyrutstilling” (små verk) i Skottland og England sammen med ca. 10 andre britiske kunstnere. I vår deltok hun på en utstilling i Drøbak Kunstforening som ble avsluttet i mai. I 1998 fikk hun Statens garantiinntekt for kunstnere. Hun har sittet i en rekke juryer og innkjøpskomiteer som Juryen for Høstutstillingen, Nordnorsken, Fondet for offentlig kunst, Statens Stipendkomité og innkjøpskomiteen for Samtidsmuseet. Selv er hun innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Oslo Kommunes Kunstsamlinger og Scottish Arts Council. Yrke og hobby går mye i ett for Ellen, men hun har tid til hagearbeid. Gamle roser og stauder er hun opptatt av. Familien liker de mer rolige sommerferiene som for eksempel på hytta på Frydnes ved Mandal eller sykling på Kosterøyene. Ellers i året trekker storbyene og ferier til København, London, Paris og Venezia. Disse kombineres ofte med utstillinger og museumsbesøk. Favoritten for tiden, er Venezia – og vil nok alltid være det … Ellen mener at dagens Harstad er mest kjent for Festspillene, Trondenes kirke og Røkenes gård. Kulturhuset med kulturhuskaia er vellykket, men kaiområdet kunne blitt mer levende med småbåthavn/gjestehavn slik som i Bodø. Det er fortsatt vakrest å ha byen i ryggen og Vågsfjorden foran seg. Allikevel er nok Harstad i hennes hjerte og hun ønsker å bli medlem i klubben vår! Flott!!! Vi ses snart igjen! Ellen Lenvik:
|